Skrevet av: Sivert Falkeid Dato: 21. oktober 2005
Etter at Vika Borettslag fikk opparbeidet bakgården i 2004, oppdaget vi at vi ikke bare hadde fått et flott anlegg, men at vi også hadde fått en sosial møteplass. Bakgården slik den er beplantet og slik den brukes, kan oppfattes som vår felles storstue hvor naboer og venner møtes og hvor vi kan sitte og sole oss eller kose oss med en kopp kaffe. Praksis er også at de som liker å nyde sin Chablis eller Amarone, foretrekker å gjøre det i bakgården. Grillsesongen starter allerede i april og varer til langt ut i september, ikke minst fordi vi har varmelamper og pledd. Styret konstaterer at satsingen på bakgården har vært svært vellykket. Beboerne oppfatter bakgården som en forlengelse av egen leilighet og nåde dem som kaster søppel der. Så vi kan slå fast at en vakker bakgård gjør beboerne både glade og ansvarlige.
Det var helt bevisst at vi valgte solide og eksklusive materialer da bakgården ble etablert. En bakgård forteller noe om hvem som bor der og hva slags holdninger vi har til oss selv og felleskapet. For slik bakgården og bygningsmassen forøvrig nå fremstår, er den temmelig unik. Det ble valgt storgatesten lagt på gamlemåten, slik som i Roma for to tusen år siden. Sånn sett er det ikke tilfeldig at da fasadene ble rehabilitert i 2002, ble det valgt kalkpussmaling, som er den originale fargeteknikken for slike bygninger. Akkurat som i Roma for 2000 år siden. Hensikten med å farvelegge fasadene med slike fløyelsaktige farger, er ikke bare estetisk, men også fordi kalkpussmaling er den typen maling som er mest diffusjonsåpen. Vi kaller det forresten ikke for maling, men for Vika-fresko. Såpass må vi kunne tillate oss når vi har farvesatt fasadene med eksklusive Keimfarver påført direkte våt kalkpuss.
Materialvalget forøvrig er solid galvanisert stål, FSC-godkjente teakmøbler i solid engelsk parkstil og grillterrasse i tettvokst fjellfuru fra Alvdal. Hver vår påføres dekket kaldpresset linolje. Poenget med denne oljetypen er at den er den eneste som faktisk trenger inn i treverket, samtidig det dannes en beskyttende hinne utenpå.
Slik som bakgården nå fremstår, er den en grønn oase i sin spede begynnelse. Villvinen, pipeholurten, klematisene, vinranken og kaprifoliumen er ennå bare to år og 3 – 5 meter høye. Men igjen, vi har våre ambisjoner. Derfor vokser klatreplantene i 12 meter høye stålvaiere (førøvrig importert fra Sveits for å sikre den rette stålkvaliteten).
Om våren er det første som blomstrer vinterblomst (Eranthis) og snøklokker. Så kommer det myldrende frem alt vi har satt ned om høsten i form av botaniske krokus, schilla, villtulipaner, muscari, etc. Så overtar det ene av våre to magnoliatrær showet (det andre er ennå ikke blomstringsmodent). Magnolia x Wadas Memory blomstret allerede første året etter plantingen og er et praktfullt syn i april med snehvite store blomster. Etter dette overtar lavtvoksende Rhododendron av yak-hybridtypen regien i hvitt, gult, rosa og rødt. Vi har sortene ”Babette”, ”Fantastica”, ”Hackmans Polaris”, ”Ken Janeck”, ”Marinetta” og ”Percy Wiseman”.Vi har også en rekke med Rhododendron brachycarpum var. tigerstetii ”Pohjolas Daugther”. Dette er en av de mest hardføre av de høye alperosene.
Så er det sommersesong i Vika Borettslag og det blir satt ut rundt et par hundre bøtter med div. sommerblomster- f.eks. fuksia, tagetes, amarant, løvemunn, petunia, tigrida, iris, gladioler etc. Som et lite fremadskutt lyn kommer liljene for fullt i juli, hovedsaklig ulike hybrider av gullbåndliljen (Lilium auratum). I rekker langs hushjørnene står ulike typer Hosta, litt beskjedne til å begynne med, men etter noen år blir det nok å regne med i lokal sammenheng. Høstens siste blomsterflor i bakgården står klaseormedruene for i form av hvite sterkt duftende spir i oktober og helt til frosten kommer.
Når vi nevner ordet bøtter, mener vi murerbøtter i svart plast. De er svært billige i forhold til potter av terrakotta og vi mener det ville være et hån mot fornuften om vi skulle velge å bruke penger på krukker som koster 40 ganger så mye som en murerbøtte. I stedet bruker vi vårt budsjett på blomster.
Siste nytt fra havefronten i Vika Borettslag er at vi endelig er ferdige med omreguleringen av fortauet utenfor bygningene. Nå kan vi sette i gang med tilbakeføringen til det som engang var, nemlig forhavene. Vi har tenkt oss stilriktige smijerngjerder fra 1890-tallet og gammeldagse buskroser eller noe sånt. Vi gleder oss til å sette i gang med arbeidet.
Når det gjelder de 150 farvede lyspærene med bajonettfatning som henger over grillplassen og lyser hver kveld, er det bare en ting å si. Vi elsker dem og når vi ser dem, vet vi at vi er hjemme.