I kommunalt språkbruk snakker man om Vestre Vika når man snakker om Ruseløkken. Det er en betegnelse som egentlig ikke har noen rot i historien. Tvert imot var det stor motsetning mellom naboene Vika og Ruseløkken. Det kom bl. a. til uttrykk i «Vikingen» ([)vittighetsblad 1862 – 1932) hvor Theodor Løvstad (redaktør 1883- 1912) skrev lokalhistorie en samtidig brukte det som ramme for større ting, bl. a. striden mellom Sverige og Norge i unionstiden. Den brukte han som bakgrunn for striden mellom Vika-gutta og Ruseløkk-gutta, som stadig lå i «krig», en nabokrangel. Ruseløkkveien er i dag en viktig forretningsgate. Ruseløkka (eg. Ruuseløkken) var opprinnelig en byløkke i det gamle Christiania med navn etter Christianias første byfogd og borgermester Lauritz Ruus (1856-1642). Han bar ikke sitt etternavn forgjeves. Han var en ordentlig begersvinger og det var mange skandaler rundt ham. Han var også en grådig person. Da Kongen skulle blidgjøre borgerne og ga dem hele bymarken som almenning som takk for flyttingen fra Oslo under Ekeberg og inn til Christiania, kunne de velge sine grassganger. Men borgermesteren tok den første og beste tomten, nemlig Ruuseløkken, en eiendom (ca. 100 dekar) og bygget seg en hovedbygning som lå like nedenfor Abelhaugen, med hage, den senere Studenterlunden, og med en fiskedam der nå Universitetets vestbygning ligger. Borgermesterens eiendom gikk helt til Pilestredet.
I 1760-årene var det en kommandant på Akershus, (Carl Jacob Waldemar) von Schmettow. Han elsket teater og musikk og plantet teaterbasillen i Christiania. Han var den første som fikk oppført de første private teaterforestillinger vi vet om, i hovedbygningen på Ruuseløkken. Arvingene til Ruus solgte Ruseløkka til kjøpmann Claus Tullin, som har gitt navn til Tullinløkka, mellom nåværende Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Staten overtok Ruseløkka i 1837.
Da Slottet skulle bygges, bodde anleggsarbeiderne i noen ynkelige rønner som spratt opp i Ruseløkken. I gamle dager var sentrum dominert av tre høyder: Piperviksberget, Klingenberg og Ruseløkkbakken. Her vokste det frem en elendig bebyggelse med små rønner. Kristiania-beboerne tømte søppel og avfall her. Henrik Wergeland som bodde i Grotten og var aktiv i Ruseløkken. Ved Ruusebakken mot Pipervika vokste det frem et delvis slumpreget forstadsstrøk som ble kalt «Røverstatene» med smugemne «Algier», «Tunis» og «Tripolis. Dette området ble i 1870-årene innkjøpt av interessentskapet Algierkompaniet som reiste Victoria Terrasse ved Tunis og anla Kronprinsens gate ved Algier.
I 1841 begynte man på oppførelsen av Universitetsbygningene. Da fjernet man en karpedam, Ruseløkkens dam. I 1852 ble Studenterlunden innviet. I 1850-årene (1858) gjennomførte Eilert Sundt byens første sosiologiske undersøkelse «Om Piberviken og Ruseløkkbakken», som ga et levende bilde av elendigheten i bydelene på den tiden. Men så kom Konsul Peter Petersen og oppførte det store bygningskomplekset Victoria Terrasse, omkr. 1880. Da ble den stygge forstadsbebyggelsen «Algier , Tunis» og Tripolis” fjernet. Det ble byens fornemste
privatboliger (i dag Utenriksdepartementet). Henrik Ibsen sikret seg i 1891 en av de fineste leilighetene.
Under «Tunis» ble det i 1883-1884 oppført basarhaller, i 1964 erstattet av Vika-terrassene. I 1852 var det et stort norsk-svensk studentermøte i et stort telt i Studenterlunden. Her fikk man i 1864 traktørstedet «Fritzners paviljong», senere kom «Paddehatten» og endelig «Musikkpaviljongen», hvor Ole Olsen og Johannes Hansen dirigerte. I 1899 ble Nationaltheatret bygget og forandret Studenterlunden seg drastisk. På Bellevuehøyden hadde Bernt Anker i sitt «Tuskulum» etter forbilde av Cicero. Christiania ble hovedstad i 1814. Da skulle Slottet, Universitetet og andre store bygninger reises. Den store arkitekten Linstow kom til Norge fra Danmark og ble en ledende, utførende arkitekt for Slottet. De berømte basarene under bebyggelsen på Victoria Terrasse er i dag
avløst av forretninger. Konserthuset [Oslo Konserthus A/S, stiftet 30.10.1966] ligger her med Johan Svendsens plass. Komponist Johan Svendsen vokste opp i Vika. Johan Svendsens monument av Stinius Fredriksen ble avduket i 1940 og sto på fortauet i Munkedamsveien. I dag står den på Wessels plass ved Stortinget. Svendsens mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester. På høyden av sin karriere ble han ansett som mer betydelig enn sin gode venn Edvard Grieg.